Angst
ANGST
Det er viktig å skille mellom vanlig angst og sykelig angst. Frykt, redsel og angst kan være normale reaksjoner på ytre og indre hendelser som oppleves som truende eller farlige. Ved siden av den psykiske angstopplevelsen fører slike hendelser til at deler av det selvstyrte nervesystemet reagerer og kan utløse en lang rekke kroppslige symptomer som hjertebank, svetting, svimmelhet, mageplager og så videre.
Sykelig angst er preget av at angstsymptomene utløses lettere enn vanlig, og det er ofte tydelig at angsten er overdreven og urimelig. Skjelving, svette, hjertebank, brystsmerter, svimmelhet, pustevansker er typisk. Dessuten en frykt for at man er i ferd med å bli gal eller dø, eller at man skal få nye anfall. Angst er en utbredt lidelse, og i norsk allmennpraksis registreres angst så ofte som i 3-5 % av pasientkontaktene. Man regner med at minst hver tiende kvinne eller mann rammes en gang i livet av en angsttilstand.
Panikkangst er anfall med følelse av intens frykt eller ubehag. De oppstår helt uventet, og er ikke relatert til noen typisk situasjon. Panikkangst er en tilstand hvor du plutselig og uventet får anfall med intens frykt eller ubehag. Anfallene går ut på at du er redd for å bli gal, for å dø, eller for å miste kontrollen over deg selv.Tilstanden ledsages av kroppslige fenomener som skjelving, svette, hjertebank, brystsmerter, svimmelhet, pustevansker, kvalme eller ubehag i magen.
Anfallet har ikke forbindelse med spesielle situasjoner eller til objektiv fare, og fremstår som uforklarlig (da kalles fobisk angst). Anfallet oppstår plutselig, når maksimum i løpet av få minutter, og går over i løpet av minutter. Du føler deg frisk mellom anfallene. Under anfallet har du sterkt behov for hjelp, og etter et anfall er frykten stor for at anfallet skal komme igjen. Du kan komme til å utvikle en annen type angst, såkalt forventningsangst om nye anfall. Derfor prøver du å unngå steder eller personer som du forbinder med tidligere anfall.
Panikkangst forekommer hos omtrent 1% av befolkningen, ca 10% har en eller annen gang opplevd et panikkanfall. Tilstanden debuterer gjerne omkring 20-årsalderen og de som er mest plaget befinner seg i alderen mellom 25 og 44 år. Kvinner rammes oftere enn menn.
Hva forårsaker panikkangst?
Ustabilitet i den delen av nervesystemet, som styrer bl.a. puls, pust, tarmfunksjon, gir økt evne til å reagere i visse situasjoner. Signalstoffene adrenalin og noradrenalin er de viktigste stoffene som frigjøres. Det oppstår en "alarmreaksjon" i kroppen og man mister kontrollen. Anfall kan også utløses ved endrede forhold i hjernestammen forårsaket av for eksempel forandringer i karbondioksydnivået i blodet (hvis man puster for mye og for fort).
En psykologisk forklaring går ut på at panikkanfall oppstår når du feiltolker ufarlige signaler fra kroppen, som for eksempel at man kjenner hjerteslagene sine, som farlige. Dette vil lede til en ond sirkel der signalene fra kroppen forsterkes, hjertet begynner å slå kraftigere og fortere, noe som igjen øker angsten.
Arv kan spille inn. Det viser seg at pasienter med panikklidelse ofte var engstelige og sky i barndommen. De er ofte lite selvhevdende, noe avhengige, og frykter konflikter...
Fobier
På sin side, preges av at man opplever angst i spesifikke situasjoner, og at man unngår disse situasjonene for å redusere angsten. Fobiene er for spesifikke og klart avgrensede fenomener (dyr, høyder, trange rom, blod, og sosiale situasjoner.)
Generalisert angstlidelse
er til stede hele tiden, uavhengig av situasjon. Det er vanlig at pasienten føler seg anspent og nervøs.
Generalisert angstlidelse er en tilstand som er preget av konstant nervøsitet, anspenthet, engstelse og bekymringer. Ofte kommer kroppslige plager og søvnvansker i tillegg.
Pasienter som har lidelsen, har ofte en engstelig legning og oppleves som nedstemte. Mange søker lege på grunn av de fysiske plagene tilstanden gir - skjelving, muskelspenning, rastløshet, svetting, ørhet, hjertebank, hodepine, svimmelhet og ubehag i magen. Angstssymptomene er tilstede de fleste dager over mange måneder, og de kommer stadig tilbake. Symptomene blir ofte utløst av stressende hendelser og belastninger. Nervøsitet, bekymringer for fremtiden, frykt for sykdom, ulykker eller egen økonomi, opplevelser av konsentrasjonsvansker er andre sentrale plager slike pasienter sliter med.
Lidelsen debuterer ofte gradvis i slutten av tenårene, og er vanligere hos kvinner
Posttraumatisk stressforstyrrelse
Har utgangspunkt i en bestemt svært opprivende hendelse som for eksempel naturkatastrofe eller en voldtekt eller en ulykke. Etter denne hendelsen gjenopplever man den skremmende hendelsen, enten i drømme eller i våken tilstand. Man vil unngå ting eller situasjoner som minner om hendelsen.
Pasientbeskrivelse av abstinens og angst etter blandingsmissbruk.
Jeg ønsker å beskrive min angst etter å vært avhengig av benzodiasepiner blandet med alkohol. Den første tiden under abstinensfasen hadde jeg kroppslige fysisk smerte av tablett og alkoholinntak. Etter selve avgiftningsprosessen hadde jeg høy angst sammen med kløe,svette,kvalme,hodepine og lange smertefulle tankekjør.
I min behandling fikk dette navnet postakutte abstinenssyndrom. Anngsten økte etter hvert som abstinensfasen første periode var over. Jeg brukte terapi som min medisin for å fri meg fra angst,og ønsket ikke mere logotomering av meg selv og mitt følelsesliv med medisinbruk. Jeg snakket og lærte om kontaktmekanismer fra Gestaltterapi og mine egne feiltolkninger under angstperiodene mine.
Kognitiv terapi hjalp meg til å bruke tankene på en ny måte. Gestalterapien lærte meg om følelsene mine og hvor de kom fra. Kombinasjonen med denne terapiformen har tatt bort angst og fobier. Jeg anbefaler sterkt andre til å ikke bruke Benzodiasepiner før det er en total krise og ingen annen løsning.
Benzodiasepiner er du avhengig av etter 10 til 14 dager bruk. Abstinenser av denne medisinen er kløe,kramper, svimmelhet, paranoide tanker, hallisuasjoner, selvmordstanker og totalt kaos i tanke og følelsesliv. Snakk med erfarne terapeuter hos Gimmestad Psykoterapi før du bruker denne medisinen. De kan jobben med å få deg til å forstå alvorlighetsgraden.
De overstående angst og fobier kan en få hjelp ved å henvende seg til Gimmestad Psykoterapi for samtale og eventuelt samtale med fast lege.