Depresjon
Depresjon:
Depresjon er en psykisk lidelse preget av vedvarende nedstemthet, tap av interesse for vanlige aktiviteter og redusert evne til å oppleve glede. De forskjellige formene for depressive lidelser klassifiseres i offisielle diagnosesystemer under kapittelet for stemningslidelser. Det er den hyppigst forekommende psykiske lidelsen og fører til betydelig tap av livskvalitet for de som rammes og deres pårørende. De samfunnsmessige kostnadene knyttet til depresjon er også store. Ca 20 % av alle kvinner og 10 % av alle menn vil i løpet av livet ha en eller flere depressive episoder. Til en hver tid vil ca 5 % av befolkningen være plaget av depressive symptomer som med nytte kan behandles.
Årsaker til depresjon
I forhold til årsaker til depresjon er det fremdeles mye man ikke vet. Man vet at årsakene har med kombinasjoner av genitikk / arv, sosiale forhold, psykologiske mekanismer og kjemiske forhold i hjernen å gjøre. Man vet at nivåene i hjernen av nevrotransmitterene serotonin, noradrenalin og dopamin har betydning for stemningsleie og depresjon. Det er også i ferd med å bli økt kunnskap om beskyttende faktorer, som for eksempel sosial støtte, mot depressive episoder.
Sorg, tap, mobbing, traumatiske hendelser eller omsorgssvikt er eksempler på forhold som kan gi sårbarhet for å utvikle symptomer på depresjon.
Det kan være vanskelig å skille en normal til kraftig sorgreaksjon fra en depresjon
Sykdomstegn / symptomer
Depresjon finnes i alle grader, fra den forbigående nedstemtheten alle kjenner fra situasjoner hvor vi på en eller annen måte har opplevd å være oppgitt eller mislykket, til alvorlige og langvarige kliniske tilstander.
De vanligste symptomene på en depressiv episode er senket stemningsleie, gledesløshet, tap av interesse for ting som vanligvis er interessant, tap av energi og nedsatt aktivitetsnivå. Andre symtomer som i forskjellig grad er vanlig er konsentrasjon og oppmerksomhetsvansker, skyldfølelse, overdrevent negative / pessimistiske tanker om seg selv, verden generelt og fremtiden, mindreverdighetsfølelse, nedsatt selvtillit, nedsatt seksuallyst, søvnforstyrrelser, endret appetitt og tanker om selvskading, døden eller selvmord. Ved svært alvorlige depresjoner kan man også få psykotiske symptomer.
Behandling
Hvordan en depresjon best kan behandles, avhenger mange faktorer som for eksempel alvorlighetsgrad, utløsende årsaker, pasientens alder, samtidige andre psykiske lidelser og somatiske forhold. Om man mistenker at man har depresjon, bør man oppsøke lege for å få bekreftet eller avkreftet dette, og for å få et behandlingstilbud.
Det fins to hovedmåter å behandle depresjoner på: samtaleterapi og medikamentell behandling. Det er også sett bedring av depresjoner med økt fysisk aktivitet. Enkel gymnastikk og å gå turer er anbefalt og kan være et bra supplement til samtaleterapi og medikamentell behandling
Pasient beskrivelse:
Jeg merket at jeg fikk vanskeligheter med å stå opp om morningen og jeg hadde samtidig en destruktiv tankegang om meg selv og hvordan min kone og arbeidskolleger oppfattet meg. Når de andre gledet seg over hverandre var jeg inne i min svarte boble som jeg velger å kalle den. Boblen ble større etter hvert som depresjonen økte. Jeg fikk medisiner av min fast lege og gikk i samtale/støtteterapi i samarbeid med legen og terapeuten.
Det tok meg ca 8 måneder før jeg kjente det slapp taket og jeg gledet meg sammen med barna og konen. Terapeuten klarte å hjelpe meg til å endre på mange av mine uvaner og fikk meg ut av godstolen etter hvert som medisiner og terapien gav en effekt. Det var mye emosjonell smerte som utartet seg i kroppslige fysisk smerte ,angsten var høy når jeg var inne i min boble. Innholdet i min boble var en kombinasjon av sorg over min mor bortgang og ett brutalt dødsfall fra en barndomsvenn for ett år siden. Sorgen og tapet av de som stod meg nærme var hovedproblemet i min depresjon og krise slik jeg selv som pasient beskriver det etter å blitt fri og frisk fra negative taker og følelsene giftige angrep på meg og til mine omgivelser.
Jeg kan på det sterkeste anbefale denne kombinasjonen. Jeg trapper i disse dager ned på medisiner og ser min depresjon som en eksistensiell krise. Undervisning i eksistensialisme og dybdeforståelse av eget følelsesliv samt endringer i hverdagen gav meg livsgnisten tilbake. Gimmestad Psykoterapi sammen med legen gav meg livet og gnisten tilbake.
Grader av depresjon
Vedrørende de andre typer depresjoner og lidelser viser jeg til din fastlege og psykiater som kan uttale seg rundt diagnosen og Gimmestad Psykoterapi kan samarbeide med lege og gi terapi og støtte gjennom den prosessen hver enkelt pasient har behov for.