Gimmestad Psykoterapi

Den kjemiske virkeligheten

For en ikke-alkoholiker / ikke-rusavhengig er det vanskelig å sette seg inn i hvordan en alkoholiker / rusavhengig tenker og føler.

Den rusavhengige lever i en virkelighet styrt av en trang til stadig mer rus. En trang langt sterkere en selv selvopprettholdelsesdriften. Denne tilværelsen vil jeg kalle "Den kjemiske virkeligheten".

For en ikke-rusavhengig / ikke-alkoholiker person fremstår den kjemiske virkeligheten som en flukt fra virkeligheten, mens den for den rusavhengige fremstår som den egentlige virkeligheten.

Som følge av langvarig og massig påvirkning av kjemikalier høster den rusavhengige erfaringer som gjør at virkeligheten i edru tilstand fortoner seg fryktelig vanskelig, skremmende og rar. For en alkohol- og rusavhengig blir det unormale det normale. Proporsjonalt med avhengighetsgraden mister den alkohol- og rusavhengige evnen til mestring av situasjoner som er normalt å mestre. Enhver situasjon virker forvirrende.

Alle alkoholikere / rusavhengig må iblandt holde seg edru og nøktern i kortere eller lengre tidsrom, av ulike årsaker som jobb, familie, for store konsekvenser av rusing eller fengsel. Alle disse årsakene til klinisk nykterhet kan karakteriseres som tvangspreget nykterhet.

Kroppen er klinisk fri for kjemikalier etter noen få døgn (bortsett fra når man har røykt hasj), mens bevisstheten fremdeles er "på fylla". For den det gjelder er det kjempeslitsomt å ikke skulle ruse seg - eller å være edru ved hjelp av viljestyrke eller tvang. Til tross for at kroppen er kjemisk fri for rusgivende virkestoffer dreier hele den rusavhengiges tenkning seg om alkohol eller andre former for rus. Som nevnt er det unormalt for en rusavhengig å ikke være påvirket av rusmidler. Et tvangsmessig opphold fra rusmidler oppleves smertefullt og genererer tvangsmessig og "stivbeint" adferd. Uten hjelp må han kjempe en knallhard kamp for å holde seg borte fra rusmidlene, noe som gir ham vanskelige tanker og vanskelige følelser.

I de fleste miljøer er alkoholisme og rusavhengighet per definisjon forbundet med psykiske problemer. Man forsøker derfor å behandle alkoholikere og rusavhengige ved psykiatriske institusjoner. Det blir ikke vellykket fordi man betrakter avhengigheten som sekundær til de psykiske problemene.
En alkoholiker eller rusavhengig er ikke et mentalt sykt menneske i den forstand. En alkoholiker er først og fremst en alkoholiker - en rusavhengig person som mister kontrollen over eget liv som følge av avhengigheten til alkohol eller andre rusmidler. Dette fører med seg mange symptomer. Sinnsykdom og manipulasjon, samt forvrengt virkelighetsbilde som nevnt innledningsvis, kjennetegner situasjonen. Mange mennesker som skal behandle rusavhengige vet ikke hvor kraftige disse selvopprettholdelses-mekanismene er hos den rusavhengige og betrakter dem dermed som oppegående og rasjonelle mennesker som kan ta ansvar for seg selv og sine problemer. Det kan på mange områder være tilfelle, men når det kommer til avhengighetsproblemet er virkeligheten helt vrengt. Man må ha innsikt i tilfriskningens natur for å kunne møte den avhengige på en treffende måte.

En alkoholiker og rusavhengig opplever enormt svære og kraftige konflikter - i alle sammenhenger og i alle situasjoner. En rusavhengig har ikke lenger kontakt med sine følelser og forsøker å leve livet ut fra sin tenkning som er et forvrengt bilde av en fortid da man ikke ruste seg. Et forsøk på å kopiere de tingene man på det tidspunkt trodde man følte var ok. Å forholde seg til livet på denne måten går selvsagt helt gale, fordi hans tvangsmessige forhold til alkohol og rusmidler driver han til å oppføre seg på en måte som ligger svært langt utenfor det som er alment akseptert.

Her følger et eksempel :

En mannlig alkoholiker var på vei til et viktig møte for å representere seg selv og sitt firma. Etter innsjekking på hotellet i bestemmelsesbyen tar han seg en tur i baren og bestiller en dobbel drink. En uke senere våkner han opp på et hotellrom i en annen by langt borte fra det planlagte bestemmelsesstedet. Han aner ikke hvordan eller hvorfor han har havnet der, men husker at han bestilte en drink i baren på hotellet - uten å egentlig huske hvorfor.

Skulle dette få så katastrofale konsekvenser for mannen selv og hans firma fordi han som lite barn hadde sittet innelåst i et skap i flere timer, eller på annen måte ha opplevd grad av traume på et tidligere tidspunkt? Neppe! Mannen havnet i en ukes blackout på et fremmed hotell fordi han drakk sprit.

Dette er den kjemiske virkeligheten. Tvangen, besettelsen, galskapen, hukommelsestapene, bondeangeren, og forsøk på å leve normalt – noe som eksempelet over her også illustrerer; slett ikke stemmer overens med den kjemiske virkeligheten.

Det som får en rusavhengig / alkoholiker til å leve i en slik angstfylt preget av selvforakt, fornedrelse, flukt, raseri, og alle de angstfylte impulsene som raser opp og ned ryggmarger når hånden strekker seg etter glasset, er kort og godt hans manglende evne til å avstå fra alkohol, piller eller stoff.